Debatten i Stortinget ligger på nätet

Gårdagens debatt i norska Stortinget om att hämta hem Rosenholzkartoteken ligger nu på nätet i skriven form, perfekt för den som vill citera. Det har ni här.

Debatten grundade sig på en interpellation från Höjres Anders B. Werp, vars inlägg var mycket klargörande. Varför ska man hämta hem Rosenholzkartoteken till Norge?

”For det første er dette i ferd med å bli en del av vår nære historie. Førstegangsvelgerne ved stortingsvalget i 2009 var de første som er født etter murens fall i 1989. De har dermed ingen egne referansepunkter til den kalde krigen og den ideologiske kampen mellom demokrati og autoritær sosialisme.

En del nordmenn ble fascinert av de kulisser som ble reist av østblokken. Så ikke disse nordmennene undertrykkelsen bak disse kulissene? Trodde man at Berlinmuren ble reist for å beskytte østtyskere? Trodde man at de som ble skutt under fluktforsøk til Vesten, var fiender av Den rette tro?  Eller var det slik at så lenge man var overbevist om at den radikale sosialismen representerte Det objektivt gode, så kunne det aksepteres noen offer på veien til målet? Det som skjedde, ble jo gjort i Den rette doktrinens navn!

Og så man ikke framveksten av organisasjoner som Stasi som alarmerende? Da DDR kollapset i 1989, er det estimert at Stasi hadde 91 000 ansatte og 189 000 uoffisielle medarbeidere. Tidligere offiserer i Stasi hevder endog at det sistnevnte tallet var betydelig høyere. Stasi regnes som en av etterretningshistoriens mest effektive organisasjoner på sitt felt og den østtyske befolkningen som den mest overvåkede befolkning noensinne. Men dette var altså ikke nok til å kue befolkningens ønske om frihet i 1989.

Spørsmålene er mange. Nettopp derfor er det viktig å blottlegge og dokumentere diktaturers infiltrasjon og metoder. Den faktabaserte historiske dokumentasjonen blir et betydningsfullt hjelpemiddel i demokratiutvikling og bekjempelse av radikalisme og ekstremisme – og også en advarsel om farene ved det totalitære svermeri.

Den andre grunnen til at dette fortsatt er relevant, er den sikkerhetspolitiske dimensjonen knyttet til informasjonen i Rosenholz-arkivet. Det kan bidra til å avdekke dem som virkelig var agenter for et fremmed land på norsk jord. I den grad forholdet ikke er foreldet, må sakene etterforskes og eventuelt føres for rettsvesenet etter norske, rettsstatlige prinsipper.

For det tredje vil det være en måte å få leget en del av sårene etter den kalde krigen på. Det at man er omtalt i Stasi-arkivet, behøver ikke å innebære at man var agent. Rosenholz-arkivet kan bidra til å renvaske dem som har hatt denne mistanken hengende over seg, samtidig som Rosenholz-arkivet altså også kan bidra til å avdekke dem som virkelig var agenter for et fremmed land.

Jeg tillater meg å detaljere vedrørende Rosenholz-arkivet, fordi det er viktig at presisjonsnivået i saken avspeiler dybden i temaet.

De omkring 350 000 filene i Rosenholz-arkivet er kartotekkort fra Stasis utenlandsetterretning. Under uklare forhold endte dette arkivet opp hos CIA i løpet av den tyske gjenforeningen i 1990. Arkivet var til å begynne med kun analysert i USA, men etter lengre forhandlinger fikk tyske myndigheter utlevert de filene som omhandler tyske – og kun tyske – borgere i 2003.

Rosenholz-arkivet inneholder tre typer mikrofilmede kartotekkort, som forenklet kan beskrives slik: F 16-kortene inneholdt personopplysninger for personer som enten hadde kontakt med Stasi, eller som Stasi betegnet som interessante. Dette er med andre ord ikke et entydig kartotek over agenter. F 22-kortene, derimot, er et kartotek over aktive agenter. Det gjør dette kartoteket særdeles interessant. Til slutt består Rosenholz-arkivet av statistikkort. Disse inneholder kodenavn …

Disse inneholder kodenavn, agentkategori, dato for verving, motiv for verving, yrke, slektskapsforhold m. m., samt Stasis bedømmelse av agentens kvalitet og troverdighet.

Hvilke opplysninger har så PST i dag når det gjelder innholdet av Rosenholz-arkivet? Det vet ikke undertegnede veldig klart, men på et skriftlig spørsmål fra representanten Kielland Asmyhr, svarte daværende justisminister Storberget den 20. oktober i år på en måte som må tolkes dit hen at kun en liten del av Rosenholz-arkivet er utlevert fra USA hit til Norge.

Läs denna debatt som jag länkat till ovan. För detta är så klart, så tydligt. I Norge och Sverige pekar man på ”öppenheten” som ska råda. Men medan denna öppenhet är vag i Sverige läggs den kristallklart fram i Stortinget. Öppenhet ska råda vad gäller statens övervakning av medborgarna (Lund-kommissionen), men också vad gäller andra underrättelsetjänsters verksamhet. Öppenhet behövs för att läka sår och förstå sin samtid.

”Da Lund-kommisjonen la fram sin rapport i 1996, ble på mange måter lyset slått på i Politiets overvåkingstjenestes arkiver. Rapporten var og er omdiskutert, men et udiskutabelt resultat er at den med bred politisk tilslutning her i Stortinget førte til et oppgjør med påstandene om myndighetenes ulovlige overvåking av egne landsmenn under den kalde krigen.

Temaet for denne interpellasjonen kan sees som en forlengelse av denne åpenhetslinjen. Det er på tide å tenne lyset også i den norske delen av Stasi-arkivet. Men for å gjøre det må vi sikre oss at vi har nøklene til dette arkivet. Disse nøklene befinner seg i USA, hos den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, og omtales som Rosenholz-arkivet”, sa Anders B. Werp i sitt anförande.

Det är baserat på dessa argument som justitieministern föll till föga. Nu ska hon prata med sina nordiska kollegor. Vi får väl se hur det går för denna klarhet verkar inte råda i alla länder.

Annonser

Om Lena Breitner

Journalist, fil kand i historia, fil mag i ekonomisk historia, fil mag i litterärt skapande (Författarskolan i Lund). Håller guidade vandringar om det hemliga Malmö med den tidigare underrättelseagenten Gunnar Ekberg. Forskar i egenskap av journalist på WWII, Stasi och kalla kriget. Har skrivit uppslagsordet Stasi för Nationalencyklopedien. Gav 2001 ut boken OmTango - om ordlösa samtal om konsten att kramas.
Det här inlägget postades i Danmark, Finland, Norge, Stasi, Sverige, Tyskland. Bokmärk permalänken.

En kommentar till Debatten i Stortinget ligger på nätet

  1. guenterwe skriver:

    Bra jobbad av Norrmännen!!!

Kommentarsfältet är stängt.